1600 f.Kr. Santorini. Ca. 1600 før Kr. er det antatt at vulkankollaps på Santorini forårsaket en megatsunami på kanskje 250 meter høye bølger som gav store tap av folk og bygninger særlig i den minoiske sivilisasjonen og på Kreta. Hendelsen er omspunnet av myter (Atlantis?).

373 f.Kr. Helike i Hellas. Jordskjelv og tsunami ødela den mektige greske byen Helike, selv om den lå 2 km fra sjøen, og mange omkom. Skjebnen til denne byen er omspunnet av myter.

År 365. Aleksandria i Egypt. Om morgenen 21. juli år 365 kom jordskjelv som laget en tsunami som ble høyere enn 30 m. Den rammet byen Aleksandria og de østlige strendene i Middelhavet, og drepte ca. 50 000 mennesker. Skip ble kastet 3-4 km inn på land. Skildret av den romerske historikeren Mercellinus (Res Gestae 26.10.15-19).

År 684. Hakuho i Japan. Jordskjelv og tsunami 19. november 684, der høye bølger slo mot strendene til Kiihalvøya, Nankaiodo, Shikoku og Awaji. Mange tusen omkom, men det finnes ingen dødstall.

År 1293. Sagami Bay i Japan. Den 27. mai 1293 kom et kraftig jordskjelv, og det finnes dokumentasjon på at hele 23 024 mennesker døde i ulykken, men om der også oppstod en katastrofal tsunami, er ekspertene uenig om.

År 1498. Meiō Nankai i Japan. Den 20. september 1498 kom jordskjelv og tsunami, og Wakayama ble rammet av mange meter høye bølger, og mellom 26 000-41 000 mennesker omkom. Bygningen (7 meter høy) med Den store Budda av Kamakura ble sopt vekk av bølgene.

År 1605. Keicho Nankaido i Japan. Den 3. februar 1605 kom jordskjelv og tsunami som rammet Keicho-området, og bølger på opptil 30 meter ble observert. Tall på døde er vanskelig å få klarhet i, men flere tusen mennesker druknet.

År 1707. Hõei i Japan. Den 28. oktober 1707 kom jordskjelv (8,4-18,6) og tsunami med 10,5 meter høyebølger som rammet Kochi, Tosi og Osaka, og mer en 20 000 mennesker omkom (Iflg. JOURNAL OF GEOPHYSICAL RESEARCH, VOL. 116, 2011). Ved Osaka ble flodbølgene målt til 20 meter.

År 1746. Lima i Peru. Den 28. oktober 1746 kom jordskjelv (8,0-8,6) som knuste byene Lima, Callao og Chanacay. Skjelvet ble etterfulgt av tsunami mot kysten. I Callao ble bølgehøyden opp til 24-27 meter og hele byen ble ødelagt. Det omkom mange tusen mennesker, men tallene spriker fra 4000 til 29 000.

År 1755. Lisboa i Portugal. Allehelgensdag 1755 kom jordskjelv i Lisboa-området og det laget et enormt undersjøisk skred ute i havet. De som overlevde jordskjelvet, flyktet til de åpne strandområdene for å komme vekk fra sammenraste hus og branner, og ble rammet av en tsunami 40 minutter etterpå. Bølgen reiste seg 15 meter høy og slo langt innover land. Det blir det anslått at mellom 65-70 000 mennesker omkom bare i Lisboa-området. Tsunamien slo mot strendene i mange land omkring, og samlet antall på omkomne ble over 100 000.

År 1771. Yaeyama Island, Okinawa i Japan. Den 4. april 1771 kom et undersjøisk jordskjelv etterfulgt av en tsunami, med bølgehøyder fra 30 meter og opp til 85,4 meter, ifølge noen kilder. Jordskjelvet førte neppe til store tap av liv, men tsunamien etterpå drepte minst 12 000.

År 1792. Unzen-fjellet i Japan. Nagasaki, Kyûshû. Den 21.5. 1792 skjedde vulkanutbrudd og kanskje et jordskjelv, og det ført til kollaps av østre del av Unzen, og fjellskredet raste ut over Shimabara og ned i Ariake Bay. Det oppstod en tsunami som tok 10 000 liv, mens selve fjellskredet tok 5000. Det ble en megatsunami med opptil 100 meter høye bølger.

År 1854. Nankai, Tokai og Kyushu i Japan. Den 4. november 1854. Tre store jordskjelv, Ansei-jordskjelvet, skjedde i løpet av tre dager, med en styrke på opp til 8,4. Det oppstod tsunamier med inntil 16,5 m høye bølger. Anslaget om det totale antall omkomne varierer frå 30 000 til 100 000. De fleste døde av tsunamien.

År 1868. Arica i Chile. Den 16. august 1868 kom jordskjelv på 8,5, og det oppstod en tsunami som rammet Arica og den sør-amerikanske kysten, særlig mot Chile og deler av Peru m.a. byene Tombo, Callao, Mollendo og Trujilla. Bølgene ble opp til 15 meter høye. I alt omkom 25 000.

År 1883. Krakatoa i Sundastredet, Indonesia. 26. august 1883 kom vulkanutbrudd, og dagen etter gikk vulkanen over i en ny fase. Magmakammeret var tomt, og ustabiliteten resulterte i en forferdelig eksplosjon som kunne høres helt til Australia, og sjokkbølgen var så kraftig at den gikk rundt jorden syv ganger. Eksplosjonen kastet aske 80 kilometer opp i atmosfæren. Da fjellet raste ned, ble utløst en tsunami som forplantet seg gjennom Sundastredet, og mot Java og Sumatra ble den 30-40 meter høy. Mer enn 36 000 mennesker døde. Så langt unna som Trondheimsfjorden oppsto bølgefenomener fra Krakatoa. Askeskyen strakte seg over hele kloden, og det er blitt spekulert på om den blodrøde himmelen i Edvard Munchs berømte maleri Skrik, er en framstilling av himmelen over Norge etter utbruddet. Munch: «Himmelen ble plutselig blodig rød – Jeg stanset, lænede meg til gjerdet mat til døden – så ut over de flammende skyerne som blod og sværd over den blåsvarte fjord og by – Mine venner gik videre – jeg sto der skjælvende av angst – og følte et stort uendelig skrik gjennom naturen». Han var 20 år gammel da Krakatoa eksploderte.

År 1896. Meiji Sanriku i Japan. Den 15. juni 1896 kom et undersjøisk jordskjelv vest for Den japanske renna. Selve jordskjelvet var ”bare” på 7,2, og folk brydde seg lite om dette da det hadde vært flere skjelv den siste måneden. Men 35 minutter etterpå ble Sanriku-kysten truffet av tsunami, med overraskende meget høye bølger, opptil 38.2 meter. Nesten 9 000 hjem ble ødelagt og 22 066 mennesker omkom.

År 1908. Messina i Italia. Om morgenen 28. desember 1908 kom et jordskjelv på 8,1 i Messinastredet som trigget en ødeleggende tsunami. 90 % av Messinas bygningsmasse ble ødelagt, og det ble omfattende ødeleggelser m.a. i Reggio di Calabrias 6 km unna. Også politiet og hæren ble så godt som utryddet, og på grunn av ødelagte telegraflinjer tok det over et døgn før det kom hjelp. Mange døde av blodtap eller frøs i hjel. Messinas befolkning var på den tiden ca. 130 000, av dem døde nærmere 70 000. I Reggio di Calabrias døde 15 000. I tillegg ble mange steder ved Messinastredet sterkt skadet av tsunamien, så man regner med at totalt 150 000-200 000 døde i katastrofen. Flere uker med kraftige etterskjelv ødela alt som var igjen, og Messina-ulykken er en av historiens største naturkatastrofer.

År 1960. Valdivia i Chile. 22. mai 1960 skjedde Det store kilenske jordskjelv på styrke 9.5, det kraftigste noensinne registrert. 15 minutter etter oppsto en av den mest energirike tsunamien på 1900-tallet. Den slo innover hele kysten av Chile og spredde seg gjennom hele Stillehavet, og ble opp til 25 m høy. Bølgene kom til Hilo på Hawai 15 timer etter, og her omkom 61, selv om folk var varslet. Hele 22 timer etter skjelvet rammet de dødelige bølgene Sanriku i Japan. Til tross for varslingssystemer var på plass, omkom til sammen 6 000, de aller fleste ved at tsunamien bredte seg overraskende langt av sted.

År 1976. Morogulfen i Filippinene. Den 16. august 1976, kom jordskjelv 7,9 på øya Mindanao, og laget en tsunami med opptil 5 meter høye bølger som ødela mer enn 700 km kystlinje og over 8 000 mennesker døde eller ble savnet. 90 % omkom av tsunamien..

År 2004. Indiahavet. Den 26. september 2004 kom en serie undersjøiske jordskjelv på inntil 9,3 vest for øya Sumatra i Indonesia. Skjelvet trigget tsunamier som skyllet over øyene i Bengalbukta og kystområdene oppover strendene i Indonesia, Malaysia, Thailand, Sri Lanka og Maldivene, også så langt borte som Somalia, Kenya Tanzania og Øst-Afrika. Dette er det tredje største jordskjelvet, og den mest dødelige tsunamien vi vet om i historien. Høyeste bølge var på 33 m. Der var ikke varslingssystem for Det indiske hav, og dødstallene ble enorme. Bekreftet tall på døde er 284 880 - men det er antatt at det faktiske tall er ca. 345 000. 1,5 millioner ble hjemløse. Folk fra 46 land mistet livet, deriblant 84 fra Norge som oppholdt seg i områder rammet av tsunami.

År 2011. Japan. 11. mars 2011 kom jordskjelv på 9,0 utenfor kysten av regionen Tõhoku med episentrum 130 km øst for Sendai på Japans nordøstre kyst mot Stillehavet. Det oppstod en tsunami mot kysten, med 10 m høye bølger mange steder, og den høyeste, på 30 m, rammet Ryôri Bay. Mange tusen mennesker døde, og det ble enorme materielle ødeleggelser i hele 18 prefekturer. Det ble katastrofalt også for fire kjernekraftverk ved kysten, og anleggene fikk problemer med både nedkjøling, brann og eksplosjoner, slik at det ble en stor atomulykke. Det ble registrert til sammen 19 781 døde og savnede (CATDAT). De aller fleste (94 %) dødsfallene skyldtes tsunamien. Dessuten ble 6000 skadet. Selv et halvt år etter var 56 000 mennesker evakuert fra atomkraftområder. Ca. 1 millioner bygninger ble totalt eller delvis ødelagt, nesten halvparten skyldtes tsunami.

(Tsunamioversikt: Furseth 2011)